Tema

Problemløsning

I høst var jeg så heldig å få delta på ett foredrag med Dr. Yeap Ban Har angående matematikk og problemløsning. Han fortalte oss blant annet hvordan han organiserer sin matematikkundervisning, og det var noe jeg tok med meg rett tilbake for å prøve ut i praksis! Denne metoden bruker vi nå i tilnærmet alle matematikktimer, men oppgavene er da tilpasset de ulike temaene vi jobber med.

Kort fortalt:
1. Start hver time med ett problem. Noe deltakerne skal hjelpe til med å løse. (Man kan her lett differensiere fra barneskole til voksenopplæring ved å lage et problem/en oppgave som er tilpasset det dere jobber med i din klasse!)
Problemet presenteres av læreren på tavla og fokuset er på å finne flere ulike løsninger til problemet. Ofte er det «enkle» oppgaver i matematisk forstand, fordi at utfordringen skal ligge i å se et problem fra flere sider og finne flere løsningsforslag.
Tid: cirka 5 minutter – kort intro!

2. Deltakerne jobber med å løse problemet to og to eller i grupper.
Det er fint å ha ulike konkreter tilgjengelig slik at man kan bruke det man selv trenger for å løse problemet. Eks på konkreter kan være penger, telleklosser, tallinjer, ark til å tegne på, whiteboards el.
Tid: I min klasse pleier vi fort å bruke 20 minutter som minimum.

3. Presenter løsningen for klassen.
Nå deler alle parene sine løsninger og læreren samler de ulike på tavla. Hvor mange ulike løsninger fant vi i dag?
Tid: Dette variere ut ifra hvor mange par man har, og hvor mange ulike løsninger de har funnet men går fort en 15-20 min her også.

4. Deltakerne velger den løsningen de syntes var mest spennende, nyttig, god el. og skriver denne ned i boka si. Her kan de velge sin egen, eller ta en av de andre løsningene hvis de vil det.
Tid: Cirka 5 – 10 minutter

5. Jobbing med oppgaver som ligner på ukas problem to og to eller en og en. Mengdetrening på for eksempel divisjon dersom det er dette man jobber med.
Tid: Cirka en halvtime.

Her kan man selvfølgelig justere tid etter nivå og behov i din klasse. Siden jeg jobber med voksne med liten skolebakgrunn og svake leseferdigheter blir det viktig å gi god tid til å øve seg på å forstå hva oppgavene betyr – og avkode meningen bak og gjøre det om til matematikk. Dette er ganske krevende fordi man trenger kjennskap til mange språklige elementer for å klare å løse matematikken rett. Derfor synes jeg dette er en super metode å bruke, fordi det inkluderer språklæringen enda mer i matematikkundervisningen! Det er også veldig positivt at deltakerne «tvinges» til å ikke bare finne svaret, men også å forklare hvordan de fant det og om det også finnes andre måter å gjøre det på. Mange er svært opptatt av å være raske og finne det riktige svaret, men dette settes i bakgrunnen her da fokuset skal være på metodene.

Her er to eksempler på «Ukas problem» som jeg har brukt i min klasse. Jeg bruker som regel også bildestøtte til oppgaven for å avklare spesifikke begreper. Mange matematikkverk har også egne sett med tekstoppgaver eller oppgavekort tilgjengelige og disse er supre som inspirasjon til ukas problem!

Her ser dere tre ulike løsninger til Ukas problem uke 3, som deltakerne fant:

Én kommentar

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.