Uncategorized

En liten mandagsutfordring

Dette er kanskje selvsagt for noen, og når du leser dette tenker du kanskje at dette gjør jeg allerede i min undervisning og det er i så fall veldig bra! Det handler nemlig om tidsbruk. Hvor lenge tør man å stå i samme oppgave, samme tekst, samme emne før man går videre? Blir det for kjedelig? Blir det for lett? For lite variasjon? Hopper du fort videre når elevene er ferdig med en oppgave, et tema eller en tekst? Eller går du flere runder og ser ting fra så mange ulike perspektiver?
Her kjenner jeg at barneskolelærer-genet kicker inn og sier at nå må jeg ha oftere skifter i timen og variere aktiviteter og tema slik at deltakerne ikke blir lei, og ramler av lasset. Men hverdagen min i voksenopplæringen er så veldig annerledes enn det!
For det første kan de aller fleste i klassen min holde fokus og konsentrasjon en lang stund. De er motiverte og ønsker å lære norsk for å mestre hverdagen sin, og de takler motgang og at ting er litt kjedelig i blant. Det skal likevel sies at grad av motivasjon varierer like mye blant mine deltakere som hos alle andre elever, og at jeg jobber hver eneste dag med å variere undervisningen slik at jeg har flest mulig engasjerte og påloggede deltakere til enhver tid.
Men nå i det nye året, med nye sjanser og alt, skulle jeg teste meg selv og mine tidsbegrensninger litt ekstra. Utfordringen var å jobbe med 6 øveord i fire skoletimer, uten at det skulle bli kjedelig. Hvor mange innfallsvinkler kan vi ha til disse ordene? Har jeg alle med når den fjerde skoletimen er på hell? Og vet du, det hele ble ganske så bra og skapte en solid og variert arbeidsøkt for både deltakerne og meg. Jeg gikk ut fra klasserommet med følelsen av at nå var vi inne på noe, og fikk også tilbakemelding fra flere om at dette var nyttig og en fin måte å jobbe på!

Photo by Lukas Blazek on Unsplash


Det sies at for å lære ett ord må man høre det noe sånt som 400 ganger, så jeg regner ikke med at alle ordene sitter når vi møtes igjen senere i uken, men jeg opplevde at de fikk jobbet med ordene på mange ulike måter og at de slik fikk mange knagger å henge ordet på. Dette er ekstra viktig når vi snakker om andrespråksinnlæring da begreper vi lærer i undervisningen kan være begreper deltakerne heller ikke kjenner til på morsmålet, og slik må skape de kognitive koblingene helt fra starten.
Og tenk at vi er ikke ferdige med øveordene enda. På torsdag skal vi fortsette arbeidet i enda flere timer! Som sagt er kanskje dette helt naturlig for de fleste, men for meg er dette min lille utfordring for tiden fremover – å tørre å stå lenge i det samme, og så enda litt til. Tar du utfordringen?

Lurer du på hvordan vi jobbet med de 6 ordene, kommer det et innlegg her på bloggen før uka er omme. Ha en strålende mandagskveld 🙂

2 kommentarer

  • Elevaktivt klasserom

    Interessant problemstilling. Som lærer på grunnskole for voksne kjenner jeg stadig på presset for alt man skal gjennom av pensum og må ofte rushe videre selv om vi kunne brukt mye mer tid på et tema. Det er så utrolig mye vi skal gjennom og så liten tid. Samtidig er det viktig å få med seg alle. Tror mange kan kjenne seg igjen i dette dilemmaet.

    • Britt Rødal Vikhagen

      Beklager så sent svar, her går det unna for tiden! Jeg er helt enig med deg, vi hadde senest i går dette oppe til diskusjon på fellestid. Hva slags prioriteringer kan vi egentlig gjøre når det gjelder mål og innhold i undervisningen? Vi har kommet frem til at vi i hovedsak fokuserer på grunnleggende ferdigheter på 1.-4. trinn og at temafagene vektlegges mer på 5.-7. Her er det nok forskjellig praksis fra skole til skole, og mye avhenger jo også av hvor mange dager man har i uken, nivå på gruppen osv. Vi får vel egentlig aldri nok tid og har også en svært sammensatt elevgruppe som trenger ulikt innhold og som jobber mot ulike mål. Prøver hvertfall å tenke gjennom: «Hva skal de sitte igjen med?» når jeg lager et undervisningsopplegg, for å være sikker på at man har «skrellet» seg ned til de de faktisk trenger å øve på.