Tema

Lekser i voksenopplæringen

Lekser eller ikke lekser?
Det er det store spørsmålet. Og dette fagblogginnlegget vil dessverre ikke gi deg noe endelig svar på om du skal gi deltakerne dine lekser eller ikke, men du vil derimot få tips til hvordan du kan bruke lekser, og ikke minst hva du må tenke på når du skal velge hvordan du skal organisere leksearbeidet. Vi skal derfor starte med å se på tre punkter du må vurdere i bruken av lekser med dine deltakere med norsk som andrespråk og så går vi inn på noen konkrete tips til hva slags lekser du kan gi til deltakerne dine.

Formål

Det første du må ta stilling til er formålet med leksene. Hvorfor ønsker du å gi deltakerne lekser? Hva er formålet? Hva skal deltakerne få ut av arbeidet?

Det finnes som sagt ikke noe rett eller galt svar her – det som er viktig er at du som lærer har tatt et bevisst valg knyttet til bruken av lekser for dine deltakere. Det nytter ikke å gi lekser bare fordi man skal gi lekser! Her må du ta hensyn til deltakernes ferdigheter, forutsetninger, skoleerfaring og hvilken mulighet de har til å faktisk få gjort leksene (mer om det om litt).

Et konkret formål kan være mengdetrening i skriving eller lesing eller repetisjon av tema og ord dere har jobbet med. Både mengdetrening og repetisjon er viktige elementer i språklæringen på et andrespråk og kan være gode formål for å bruke lekser med deltakerne dine. Et annet formål kan være forberedelser til undervisningen som kommer, dersom deltakerne dine er på et nivå hvor dette er aktuelt.

Rammefaktorer

Rammefaktorer er kanskje en av de viktigste faktorene å ta hensyn til når du skal ta valg relatert til lekser. Det er ingen tvil om at det kan være mange gode argumenter for å bruke lekser som pedagogisk hjelpemiddel, men hvis rammefaktorene rundt deltakerne rundt deltakeren gjør gjennomføringen krevende eller umulig må du vurdere hva som vil gi mest nytte – både for deg og for deltakerne dine.

Nyttige spørsmål å tenke over blir derfor: Hvilken mulighet har mine deltakere for å få gjort lekser? Finnes det leksehjelp eller tid i skolesammenheng som kan brukes til dette? Har deltakerne mulighet og tid til å få gjort lekser hjemme? Hvordan er familieforholdene og helsa hos deltakerne? Hvilke hjelpemidler har deltakerne tilgjengelig i arbeidet med lekser utenfor skolen? Har de pc eller læringsbrett? Kan deltakerne lese og forstå instruksjoner på norsk på egenhånd? Har deltakerne mulighet til flerspråklig støtte til deltakerne i arbeidet med leksene?

Husk at selv om det kan være utfordrende for deltakerne å gjøre lekser betyr det ikke at du ikke kan gi lekser likevel, det handler kanskje mer om tilpasning av oppgaver og oppgaveformer og igjen; hvor viktig det er for deltakernes språklige utbytte at de faktisk gjør lekser.

Sammenheng med klasserommet

Det siste punktet du må se på i forbindelse med bruk av lekser er sammenhengen mellom leksene og det som foregår i klasserommet. Det høres kanskje selvsagt ut, men det er likevel fort gjort å havne i den fella at man gir lekser uten å følge noe særlig opp verken før eller etter at leksene blir gjort.

Viktige stikkord her blir derfor: Forberedelse og oppfølging og hvordan leksene kan bli en del av arbeidet dere jobber med i klasserommet. For at deltakerne skal få mest mulig ut av å bruke tid på lekser i en ofte travel og sammensatt hverdag blir det viktig å forberede dem godt slik at de har fått så mye støtte de kan i forkant av arbeidet og at de er trygge på hva de skal gjøre. Det er bedre med noen få oppgaver som blir gjort skikkelig og godt enn en haug med oppgaver som ingen forstår noe av. Husk derfor at du må legge inn god tid til forklaring og gjennomgang av leksene i skoletiden hvis du skal bruke lekser med klassen din og at dere kanskje også må ta leksene frem og jobbe videre med dem eller se over dem i fellesskap i ettertid. Det vil også kunne gi en større opplevelse av nytteverdi i arbeidet med leksene, fordi det faktisk brukes videre i undervisningen eller bygger videre på det dere allerede har jobbet med.

Så hvordan kan lekser i voksenopplæringen se ut i praksis? Det skal vi se på nå.

Ulike leksevarianter

Her kommer noen tips og ulike varianter av lekseoppgaver som du kan teste ut med deltakerne dine.

1 QR-koder

Hvis du ikke har brukt QR-koder før finner du fagblogginnlegg her som hjelper deg på vei: Hvordan lage en QR-kode

Sett inn QR-koder på ukeplanen slik at deltakerne enklere kan få tilgang til videoer eller lydfiler du ønsker at de skal se/høre. Det kan være en video på YouTube eller noe du har laget selv. Du kan lage QR-koder til nettsider med oppgaver de skal jobbe med (for eksempel til nettressursen til læreverket dere bruker) eller kanskje til en relevant podcast-episode som de kan høre på. QR-koder gjør at flere deltakere får tilgang til digitale ressurser i leksearbeidet, fordi de slipper å skrive inn nettadresser og navigere på internett, og de får tilgang via telefonene sine som gjør at de som ikke har pc også kan jobbe noe digitalt hjemme. I tillegg gir deg muligheten til å bruke metoden flipped classroom, hvor deltakerne kan se en film eller høre på et lydklipp i forkant av undervisning og dermed komme mer forberedt til temaet dere skal jobbe med. Bare husk at dette vil være for krevende for deltakere som er nye i opplæringen.

Gi gjerne noen konkrete spørsmål eller oppgaver til filmen/lydklippet de skal se/høre, slik at lyttingen blir målrettet.

2 Muntlige lekser

Bilder kan være et godt utgangpunkt for muntlige øvelser hjemme, men krever stor grad av selvstendighet fra deltakerne i og med at de selv må produsere det muntlige alene. Det kan være å øve på å snakke om et bilde dere har jobbet med på skolen, eventuelt et nytt bilde relatert til et tema dere har jobbet med, eller å repetere ord dere jobber med den uka ved å peke på et bilde og si ordet høyt på norsk. En annen variant er å gi deltakerne i oppgave å ta ulike bilder hjemme som de tar med til skolen og bruker i arbeid med oppgaver der. Det kan være å ta bilde av kjøkkenet eller et annet rom i huset der man bor, noe i nærmiljøet eller kanskje et bilde av noe i kjøleskapet? Bildene kan deles via Teams eller WhatsApp eller ved at deltakerne rett og slett sitter ved siden av hverandre og viser bildene direkte på telefonen sin. Da kan bildene brukes som utgangspunkt for samtaler og muntlighet rundt et tema, og leksene får slik en klar sammenheng med undervisningen på skolen.

En annen variant kan være å gi deltakerne forslag til konkrete steder de skal oppsøke eller noe de kan delta på for å praktiskere norsk utenfor klasserommet. Dette kan riktignok ikke være forpliktende da det er utenfor skoletid, men en ide kan jo være å ha «ukas aktivitetstips» på ukeplanen så er det kanskje noen som oppsøker mulighetene. Det kan være info om en språkcafe i nærheten, kanskje en treningsgruppe eller et sykurs, en barneforestilling på biblioteket, en utstilling på lokalmuseet, eller en tur i nærområdet. Her vil deltakerne få muligheten til å bli mer kjent i lokalmiljøet, knytte nettverk og nye relasjoner og få praktisert norsken i den virkelige verden.

Bonustips: Slå disse to sammen og la deltakerne ta bilder og fortelle til klassen/en gruppe om hva de har gjort og opplevd/ en aktivitet de har gjennomført.

3 Leselekse

Mengdelesing er utrolig viktig for alle lesere, men ekstra viktig for lesere som skal utvikle leseferdigheter på et andrespråk. Legger man til at noen av deltakerne i tillegg øver på å lære å lese for alle første gang, blir det viktig med jevn øving og aller helst også mer enn man får tid til i skoletiden. Det er likevel slik at lesing kan være krevende på egenhånd når man leser på et andrespråk og at lesing uten noen form for støtte krever stor at deltakerne i stor grad har et sett med lesestrategier tilgjengelig for å klare oppgaven. De får heller ingen mulighet til å få respons på lesingen underveis, for eksempel om uttalen er riktig, og kan derfor ende opp med å lese mange lyder feil og miste meningsinnholdet i ordet av den grunn.

En mulig løsning her kan være å gi deltakerne i oppgave å lese inn egen lesing via taleopptak på telefonen, slik at de selv kan lytte til lesingen og eventuelt at du som lærer også kan lytte og gi tilbakemelding. Her er programmer som Showbie helt genialt, eller hvis du virkelige vil gå inn i lesingen sammen med deltakerne; test ut funksjonen «lesefremdrift» i Teams. Du kan også gjøre det helt enkelt og kjøre taleopptak via WhatsApp.

En nyttig tommelfingerregel angående leselekser: velg tekster dere har jobbet med sammen på skolen i forkant, som handler om temaer deltakerne er kjent med, eller gi deltakerne tekster som er litt enklere enn det de mestrer slik at du er sikker på at de klarer lesingen på egenhånd. Det skader ingen å få litt utfordringer på lesefronten, men ta et bevisst valg på om det er rett for deltakerne dine å ta den utfordringen utenom skoletiden. Du bestemmer.

4 Skriveoppgaver

En annen tradisjonell lekse er skriveoppgaver. De samme forhåndsreglene gjelder her; gå gjennom oppgavene i forkant, jobb med tema/ord som er relevante og viktige for å kunne gjennomføre oppgaven og gi den støtten du kan i leksearbeidet slik at deltakerne har forutsetninger til å klare skrivingen på egenhånd. Eksempler på skriveoppgaver som kan være lekse: Svare på spørsmål til en tekst de har lest, løse oppgaver i arbeidsboka, skrive setninger til et bilde, skrive en tekst om et tema, lage argumenter for og mot en sak, skrive ukas ord (kopiering, sporing, til bilde som passer el), skrive dagbok eller logg.

Bruker du lekser med deltakerne dine?
Del gjerne dine erfaringer og lekse-tips her i kommentarfeltet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *