Hvordan planlegge økter i sammensatte klasser i voksenopplæringen

Det finnes ikke noe sånt som homogene klasser i voksenopplæringen, på samme måte som at det ikke finnes homogene klasser ellers i skolen i Norge. Likevel kan det være grunn til å si at klassene i voksenopplæringene kan være desto mer heterogene enn andre skoleslag når det kommer til sammensetning av språk, skolebakgrunn, livserfaringer og alder (for å nevne noe). Og selv om vi i stor grad forsøker å dele deltakerne inn etter skolebakgrunn og språknivå vil det aldri bli en komplett løsning, spesielt ikke i små kommuner hvor man er nødt til å slå sammen grupper for å få det til å gå rundt. Det betyr at du som lærer til enhver tid må forholde deg til ulike behov i klassen din når du skal planlegge og gjennomføre undervisning – men hvordan gjør du det i praksis?

Her skal du få noen tips på veien – uavhengig av hvor i voksenopplæringen du jobber.

Det muntlige som felles utgangspunkt.

Når vi snakker om differensiering og planlegging av undervisning i klasser med ulike behov er det alltid nyttig å bruke det muntlige som felles utgangspunkt. Hvordan kan vi jobbe muntlig med dagens tema/innhold/tekst/fagbegreper etc? Har du dette som utgangspunkt vil du få med deg store deler av klassen fra start (om ikke også hele klassen), det skaper aktivitet på tvers av deltakerne og dere får et felles utgangspunkt å jobbe videre med.

Eksempler her kan være samtalestartere, spørsmål eller påstander, et bilde eller flere eller en videosnutt. Når dere har jobbet med det muntlige materialet så lenge som du ønsker kan du differensiere oppgavene videre innad i klassen, for eksempel ved at noen fortsetter å øve på ord og begreper knyttet til et bilde, at noen leser en tekst om temaet, at noen skriver setninger eller tekst som passer til temaet eller at noen får ekstra støtte fra deg i det muntlige arbeidet, mens resten jobber selvstendig en periode.

Kjennskap til deltakernes behov

For å kunne differensiere og planlegge aktiviteter videre fra det felles muntlige, trenger du god kjennskap til de ulike deltakernes behov. Her kan det være nyttig å tenke grupperinger dersom du har stor klasse, men har du mindre grupper kan du fokusere på ferdigheter hos hver og en. Hvilke ferdigheter trenger deltakeren/de ulike gruppene å øve på? Hvis du lager deg en liten oversikt over grupperinger du ser i klassen og hvilke ferdigheter disse gruppene trenger å øve på fremover, vil du også ha et solid grunnlag for planlegging av undervisningen din. Setter du også tydelige mål for de ulike gruppene/enkeltdeltakerne vil du også lettere se hva de må jobbe med for å komme dit og hvordan du kan ta dette med inn i undervisningen. Og husk at alle deltakere har godt av språklig trening og opplæring, uavhengig av nivå og om de har vært gjennom det før – så ikke vær redd for å kjøre samme opplegg for flere selv om det er sprik i nivåene. Bare pass på at det ikke alltid er det samme nivået som får tilpasset opplegg – om det skulle vært de som har kommet lengst eller de som er mer i startgropa.

Stasjoner

La oss nå tenke at du har laget en plan for felles muntlig arbeid og har en oversikt over ulike grupperinger og behov i klassen din. Da kan stasjoner være en måte å jobbe videre med de ulike behovene og aktivitetene som ble nevnt i første punkt. Stasjoner gir deg mulighet til å hjelpe flere grupper fortløpende eller også å sitte på en fast stasjon og jobbe tettere med alle gruppene en og en. Du finner et eget innlegg om stasjonsundervisning i voksenopplæringen her:

Stasjonsundervisning i voksenopplæringen – Hva og hvordan!

Det er verdt å nevne her at det ikke alltid trenger å være stasjoner i tradisjonell forstand hvor dere bytter grupper etter en gitt tid, men at det også kan handle om gruppearbeid med ulike aktiviteter per gruppe. Da vil deltakerne få øving i ferdighetene de har behov for, på ulikt vis, i tilknytning til det felles temaet dere har jobbet med muntlig.

Et praktisk eksempel: Muntlig arbeid med temaet Religion og kultur. Arbeid i grupper: Gruppe 1 – snakker om flere bilder knyttet til temaet, Gruppe 2 – Diskuterer en påstand knyttet til religion og kultur, Gruppe 3 – Leser en tekst, Gruppe 3 – Skriver en fortellende tekst om egne erfaringer knyttet til temaet.

Det er heller ingenting i veien for å gå gjennom alle disse stegene i full klasse, men i klasser med store sprik vil det i perioder være nødvendig å dele arbeidet opp i ulike grupper.

Differensier kravene

Det siste du kan ta med deg inn i planleggingen av økter i sammensatte klasser handler om kriterier og krav til økta/dagen/uka. Det er ikke sikkert dere trenger å differensiere aktivitetene så tydelig som beskrevet i dette innlegget, men kanskje det er nødvendig med differensiering i selve målet med aktivitetene dere gjør. Hvor mye skal deltakerne skrive? Hva skal de snakke om? Hvordan skal leseteksten brukes videre – les og finn svar, les og tenk selv etc. Her må du igjen kjenne deltakerne dine godt og ha kjennskap til hva deres behov og ferdigheter er for å kunne sette passende krav til arbeidet.

Vil du høre mer om differensiering i voksenopplæringen?

Her kan du høre en episode i Språknøkler-podden med 5 tips til differensiert undervisning:

https://spraknokler.mykajabi.com/podcasts/spraknokler-podden/episodes/2147724054

Du finner også et eget fagblogginnlegg om temaet her: Hvordan differensiere undervisningen i voksenopplæringen