I februar hadde vi temaet geometri i matematikk. Her kommer noen forslag til arbeidsformer og oppgaver man kan bruke for å utforske og lære om dette temaet. Vi hadde fokus på formene trekanter, firkanter (kvadrat og rektangel), sirkel, pyramide, sylinder, kule og kube. Mange hadde hørt om trekant og firkant før, men kjente ikke til flere detaljer enn dette. Vi jobbet derfor mye med begreper og det å gjenkjenne de ulike figurene og koble dem til riktig begrep.
Bruk konkreter! Vi brukte ulike brikker som viste ulike geometriske former, både flate og 3-dimensjonale. Dette gjør det mer håndfast enn om det kun er tegninger på ark. Jeg brukte også eksempler fra dagligdagse ting som vi hadde rundt oss i klasserommet eller hjemme, for å vise at formene finnes svært mange steder!
Sortering. Vi startet temaet med at jeg delte ut et antall flate brikker med ulike geometriske figurer til to og to deltakere i klassen. Oppgaven var å sortere dem, uten noen flere kriterier fra meg. Det ble flere ulike måter å sortere på, og de måtte forklare for meg og klassen hva de hadde tenkt. Noen sorterte etter farger, noen etter størrelse og noen etter hvilke brikker som så like ut. Vi testet så alle disse variantene i fellesskap og snakket om dem. For eksempel fant vi ut at man innad i gruppen «trekanter» også kunne sortere etter ulike former.
Her er noen eksempler på flate brikker og 3-dimensjonale konkreter.
Deffinere ulike figurerog begreper. Ut ifra sorteringsoppgaven fikk vi et behov for å deffinere visse begreper for å beskrive og navngi figurene. Sentrale begreper ble: Trekant, firkant, sirkel, kant/side, hjørne, form, rund og figur. Når vi jobbet videre uken etter ble også de tredimensjonale figurene introdusert som pyramide, kube, kule og sylinder, som førte til behov for forklaring av topp og bunn, flat/flate og det å sette figurer sammen. Dette gjorde vi på «den gode gamle måten» ved at jeg kom med eksempler på tavla og de skrev, og tegnet i bøkene sine. Hvis noen i klassen kjente begrepene fra før fikk de forklare først.
Gjenkjenne figurer: Ipad-jakt! Så skulle de lete rundt på skolen etter de ulike figurene vi hadde snakket om. Den første uken; De flate formene, den andre uken; De 3-dimensjonale. Når de fant en av formene skulle de ta bilde med en ipad. Dette slo overraskende godt ann, og det var mye latter og konkurranse ute og gikk mens de holdt på!
Koble figur og begrep/navn. Da de hadde samlet en god del bilder lagde vi en bok i appen Book creator. Der skulle de sette inn bildene sine og skrive navnet på figuren ved siden av. Jeg jobber på et lavt nivå i matematikk, så for mine deltakere var dette nok. For andre kan det også være relevant å for eksempel beskrive mer om formen – antall kanter el.
Beskrive bildermuntlig Så fikk deltakerne utdelt ulike bilder, hvor de skulle lete etter geometriske former. Først brukte jeg eksempler fra mattebøker hvor det er tydelige geometriske figurer satt sammen til ett bilde, før vi gikk over til bilder fra virkeligheten som for eksempel ulike bygg i Oslo. Her skulle de snakke sammen muntlig om hvilke former de kunne se.
Hvor mange firkanter ser du? Bilde av Daniel Von Appen via Unsplash
Gå – Spørr – Bytt. Denne muntlige aktiviteten fungerer like godt i matematikk som i norsk eller tema, og denne gangen fikk alle et bilde av en geometrisk figur. De skulle så si navnet på sin figur før de skulle bytte med den de snakket med. For å differensiere kan man her la dem beskrive figuren i tillegg, før de bytter bilder.
Alias De samme bildekortene ble brukt til en variant av spillet Alias. Første runde skulle de kun trekke et bilde og forklare hvordan figuren så ut for hverandre. Så skulle de gjøre det samme, men uten å vise hvilken figur de hadde trukket. Den andre skulle da gjette, ut i fra deres muntlige forklaringer, hva slags figur de hadde.
Ukas problem – Hjørne vs kant. Ukas problem denne uken var et bildekort fra Gan Forlags «Mattesteg» (2006) som er en boks vi har stående på jobb med masse ulike oppgavekort til hvert tema i matematikk. Usikker på hvilket matteverk det originalt hørte til, og siden det ikke er lov med direkte kopiering og deling av disse legger jeg ut et bilde til inspirasjon 🙂 Utfordringer var her å telle hvor mange kanter og hjørner de klarte å finne! Her ble det mange diskusjoner da man kunne vurdere dette på ulikt vis, og det ble iherdig telling.
Her er et eksempel på samtalekort vi brukte til ukas problem:
Oppgavekort hentet fra Gan Forlag «Mattesteg» 2006
Tangram. Dette brukte vi som små avbrekk i timen eller som en siste aktivitet på slutten av en økt. Tangram er å bruke ulike geometriske figurer til å bygge nye figurer. Noen ganger er det etter en ferdig oppskrift (en bildemal man skal følge med alle formene synlige), og andre ganger er det kun etter et ferdig bilde hvor man ikke ser hvordan de ulike brikkene skal settes sammen. Dette er super trening i konsentrasjon og samarbeid og logisk tenketrening. Litt frustrasjon underveis må man regne med, men å endelig få løsningen er en stor seier!
Tegneøvelse i «blinde.» Her skal en person tegne et sett med geometriske former uten at den andre ser hva man tegner. For eksempel kan jeg tegne en trekant ved siden av en sirkel ved siden av et kvadrat. Så skal man beskrive muntlig hva man har tegnet, og den andre skal tegne etter dine instruksjoner. Når man er ferdig med å beskrive skal man se på begge tegningene og se om de ble like eller ikke. Med en god beskrivelse vil det kunne bli ganske likt. Denne øvelsen forutsetter at man har gode begreper inne for å beskrive de ulike figurene, i tillegg til retningsangivelser som til høyre, til venstre, over, under, ved siden av osv. OBS! For lavere klasser kan selve instruksjonen til hva man skal gjøre være for krevende. Det var svært vanskelig for mine deltakere å forstå at de selv skulle tegne sine egne figurer, og ikke herme etter mitt eksempel fra jeg viste øvelsen. Vi måtte rett og slett gi oss underveis da det ikke fungerte, så får vi heller prøve igjen ved en senere anledning 🙂
Oppgaver fra læreverk I tillegg er det selvfølgelig mange oppgaver å hente i ferdige læreverk, som kan supplere de overnevnte øvelsene. Her må man velge ut ifra hva man ønsker å ha fokus på, da matematikkpensumet for ordinær grunnskole ikke er tilpasset voksne innlærere med norsk som andrespråk.
